Kunsten med kompost

Husdyrgjødsel og annet organisk materiale er viktige ressurser på gården og tilføring av kompost kan være et svært godt tiltak for å ta vare på jorda. Det er en kunst å lage god kompost, og det krever god kunnskap og innsats for å lykkes. Denne kunsten mestrer Helge og Gøril Rivrud på Øvre Haugan.

Med en drøm om å bo på landet og komme nærmere naturen, kom familien Rivrud til Øvre Haugan gård i Sigdal Buskerud, i 1995. 30 vinterfôra sauer var med på flyttelasset fra småbruket i Bærum.

JUBILEUMSÅR PÅ GÅRDEN. 2023 er et skikkelig jubileumsår for Øvre Haugan gård og familien Rivrud. I 2003 la de om til økologisk drift og har dermed 20 års-økojubileum i år! Samme år skaffet de seg to Hereford-kuer og besetningen har siden den gang vokst gradvis. I tillegg fyller Helge sin mor, som også bor på gården, 100 år i år!

De forteller at motivasjonen for å legge om til økologisk var både at dyra skal ha det best mulig, men også av hensyn til maten vi mennesker spiser. De ønsket å spille på lag med naturen og benytte seg av gårdens ressurser.

MED HJERTE FOR DYRA. Når man kommer til Øvre Haugan gård oppdager man raskt at de er glade i dyr. De forteller at de er mye sammen med dyra og at det er virkelig givende er å bruke tid på å bli kjent med dyra og at det betyr mye å ha liv på gården.

– Her går dyra på utegang hele året. De går fritt i utmarka i fire måneder, og går ellers i året ut og inn av fjøset som det passer dyra selv, forklarer Helge.

Nå har de ca. 70 vinterfôra sau av rasen gammelnorsk spælsau og 80 storfe, av blant annet Hereford, Simmental og Charolais på gården. De produserer dermed økologisk kvalitetskjøtt fra grasfora sau og storfe.

Foto: Gøril Rivrud.

UTNYTTER RESSURSENE. På Øvre Haugan gård er de selvforsynt med dyrefôr. Arealene på gården brukes hovedsakelig til å produsere gras til dyra, men det dyrkes også noe korn. På Øvre Haugan gård er de opptatt av å utnytte ressursene på gården og de har drevet ulike former for kompostering i 12 år. På mange gårdsbruk er det mye organisk avfall og bruk av egenlaget kompost er et godt eksempel på å gjøre avfallsprodukter om til verdifull ressurs for gården.

– Det er en stor fordel å bruke kompost fremfor å kjøre tallen direkte ut. Her på gården blir all dyremøkk, halm og flis blandet ved hjelp av en kompostvender og lagt i ranker. I løpet av 6-8 uker blir dette til kompost, som vi tilfører jorda, forklarer Helge.

Helge forteller at for god nedbryting trengs luft, varme og vann. Han forteller videre at de tilfører flis fra hest for å gi struktur og lufttilgang. De første ukene er det viktig å kjøre gjennom ranken daglig, for å skape luft og regulere temperatur.

KOMPOSTVENDER SOM VERKTØY. Det finnes ulike metoder for kompostering. På Øvre Haugan gård har de brukt kompostvender i mange år. De var en gruppe som kjøpte kompostvender sammen for 10-12 år siden og var dermed blant de første som kjøpte kompostvender i området. Det var Øvre Haugan gård som tok kompostvenderen først i bruk. Etter hvert avsluttet de samarbeidet og de gikk de til innkjøp av en ny kompostvender på Øvre Haugan gård for noen få år siden.

På Øvre Haugan gård har de brukt kompostvemder i mange år.

INTERESSE FOR JORDHELSE. Gøril og Helge forteller at de ser på gården som et kretsløp og ønsker å utnytte alle ressursene på gården. Både Gøril og Helge er opptatt av både jordhelse, folkehelse og kosthold.

– Det gir mening at det som skjer under jorda påvirker det som vokser over jorda, sier Gøril engasjert.

Komposten, mikroorganismene og fotosyntesen skaper en mer fruktbar jord og fører til økt karbonbinding. I tillegg praktiseres grønt plantedekke hele året og redusert jordbearbeiding på Øvre Haugan gård, som også stimulerer mikroorganismene i jorda og skaper en mer fruktbar jord.

– Øystein Haugerud har vært en stor inspirasjon for oss. Han har vært en pioner i arbeidet rundt jordhelse i mange år med sin nysgjerrighet, kunnskap og pågangsmot, svarer Helge på spørsmål om hva som har vært motivasjonen for å jobbe med jordhelsetiltak.

Øystein Haugerud er tidligere fylkesagronom i Buskerud og er nå tilknyttet Grønt Fagsenter Buskerud som prosjektleder.

På Øvre Haugan jobber de med mange målrettede tiltak for å bedre jordhelsa. Helge forteller om tiltak som at de har latt enga ligge i ro i mange år og at de ikke har pløyd på 10-12 år. De rydder også jordekantene jevnlig og blander avfallet inn i komposten.

KOMPETANSE OG UTVIKLING. Det kreves både kompetanse, erfaring og innsats for å lykkes med kompost. Erfaring med kompostering har de opparbeidet seg gjennom mange år og de søker stadig ny kunnskap. Øvre Haugan gård og Helge Rivrud deltar i forskningsprosjektet «Jordhelse og karbonfangst» på Grønt Fagsenter Buskerud. I prosjektet deltar 19 gårdbrukere i Modum, Sigdal og Krødsherad, hvor det testes ut ulike dyrkingsmetoder i praksis, for å dokumentere karbonfangst i jord, samt påvirkning av kvalitet og mengde på avlinger.

– Motivasjonen for å prøve nye tiltak er både for å gjøre jorda mer robust mot både tørke og styrtregn og få bedre avlinger. Men det betyr også mye for oss å overlevere jorda i best mulig tilstand til neste generasjon.

Prosjektet handler forenklet sagt, om hvordan landbruk kan drives på en bærekraftig og miljøvennlig måte, og hvordan lokale og fornybare ressurser kan utnyttes best mulig. Forskningsprosjektet vil bidra til at landbruket utvikler nye og mer klimavennlige driftsmåter, og viser hvordan landbruket selv og forskningsmiljøer kan jobbe godt sammen med å gjennomføre det grønne skiftet.